Good afternoon!

Ah, for en herlig by jeg bor i. Jeg føler meg så utrolig heldig som bor her, og som akkurat nå er midt oppe i mitt livs største eventyr så langt. Jeg tror New York er en by det er lett å føle seg ensom i, men samtidig en by det er lett å føle tilhørighet i. Man kan føle seg som verdens minste, mest ubetydelige person et øyeblikk, og samtidig få følelsen av at man kan erobre verden i det neste. I dag sto jeg opp tjue minutter før skolen begynte, og det var like før jeg bare ble hjemme. Nå er jeg glad for at jeg kom meg opp og ut døra, og ut i denne fantastiske byen.



Jeg hadde først to timer markedsføring i dag, og allerede etter to uker med skole, kan jeg si at læreren min i markedsføring er en av de beste lærerne jeg noen gang har hatt. Han byr så mye på seg selv, og holder meg engasjert i alt han sier fra start til slutt. Jeg lærer like mye om livet som om markedsføring i timene hans. Når man skal markedsføre et produkt, er det viktig å huske på at man ikke kan være god på alt. Man kan ikke ha best service, best produkt, best alt.

Og det samme gjelder ellers i livet. Man kan ikke være god på alt, og ha best personlighet, best kropp, penest ansikt og best humor. Alle har gode sider og dårlige sider, men det er viktig å ikke tenke så mye på de dårlige sidene, selv om det ofte kan være vanskelig. Noen av våre mindre gode egenskaper er det ikke mulig å gjøre noe med, og derfor er det heller ikke noe poeng å bruke energi på å irritere seg over dem.

Alle ønsker å fremstå best mulig for omverdenen, og derfor må man må lære seg å kompensere. Er man dårlig på et område, bør man fokusere på noe annet, og prøve så godt man kan å fremheve sine gode sider i stedet for å fokusere på sine dårlige sider. Man må posisjonere seg selv best mulig i forhold til omverdenen, og det er i aller høyeste grad markedsføring. Dette er noe av grunnen til at jeg elsker markedsføring som fag, vil studere det videre og forhåpentligvis jobbe med det senere i livet. Markedsføring er overalt, og vi markedsfører oss selv hele tiden.  Jeg følte meg så glad etter denne timen, og hadde lyst å gi læreren min en klem. 



Jeg rakk ikke å ordne meg så mye i morges, jeg satte bare håret opp i en hestehale og hev på mascara før jeg gikk ut døra. På tur hjem gikk jeg sammen med flere jenter fra skolen. På tur hjem fikk vi flere "Hey beautiful!" etter oss, og jeg kjenner at slike små ting kan hjelpe veldig på en ikke så bra dag. Helt fremmede mennesker kan plutselig komme bort til meg og gi meg et kompliment, helt ut av det blå. Hvor ofte skjer det i Norge liksom? Det tror jeg nesten aldri jeg har opplevd. Alle er så hyggelige her, og ikke minst superhøflige. Man får faktisk en unnskyldning om noen bumper borti en på butikken, og folk holder opp døren for deg overalt. Vi nordmenn har mye å lære av amerikanerne på slike ting! 

 i<3usa 


  



Legg igjen en kommentar:

Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:




Hei! - Jeg heter Maren, og er ei 19 år gammel jente som for tiden lever drømmen i New York City! Her kan du lese om hverdagen min i byen som aldri sover ♥ wihu

Kontakt: marenvolden@hotmail.com

+ Legg meg til som venn